Etter suksessen med The House of Da Vinci-serien, har det slovakiske studioet Blue Brain forsøkt å gjenskape magien – denne gangen med en ny historisk skikkelse i sentrum: Nikola Tesla. The House of Tesla skal i teorien være en åndelig oppfølger til Da Vinci-spillene, der du løser komplekse 3D-gåter, undersøker mekaniske innretninger og gradvis avdekker en større fortelling. Men der forgjengeren føltes som en renessanse i puslespill-sjangeren, føles Teslas hus dessverre mer som en svak elektrisk impuls.
Fra Firenze til fremtidens fyrtårn
I The House of Da Vinci befant vi oss i en verden av kunst og oppfinnelser på 1500-tallet. Nå hopper Blue Brain frem i tid – til slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da industrialiseringen brølte og vitenskapen tok sprang som forandret verden for alltid.
Nikola Tesla var et ikon i denne æraen – en eksentrisk, visjonær oppfinner som forutså trådløs kommunikasjon, drømte om ubegrenset energi og døde ensom, men legendarisk.
Det er nettopp i denne fascinerende overgangen mellom geni og galskap at The House of Tesla utspiller seg. Du våkner uten minner på et støvete kontor, omgitt av mystiske maskiner og elektriske gnister. Ditt mål? Å finne ut hvem du er, og hva som egentlig skjedde i dette merkelige huset.
Historien
Fortellingen utspiller seg etter Teslas mest ikoniske øyeblikk – etter “Strømkrigen”, laboratoriebrannen i New York og det ufullførte Wardenclyffe-tårnet. Gjennom tilbakeblikk tas vi med til verdensutstillingen i Chicago i 1893, møter den legendariske forfatteren Mark Twain, og krysser stier med finansmagnaten J.P. Morgan.
Noen av disse sekvensene er herlig stemningsfulle – du føler nesten lukten av ozon og lyden av sprakende strøm i luften. Men Blue Brain blander også inn fiksjon og fri fantasi: plutselig dukker den britiske okkultisten Aleister Crowley og hans kone opp som onde antagonister. Det føles litt som om The Room har møtt Indiana Jones – og ikke helt på en god måte.
Selv om de historiske detaljene er overraskende nøyaktige, blir fortellingen aldri elektrifiserende. Hukommelsestap som fortellergrep og stive mellomsekvenser gjør at spillet aldri finner rytmen – og karakterene føles som voksfigurer snarere enn levende personer.
Et puslespill med lav spenning
The House of Tesla følger klassisk escape room-formel: løs en gåte, åpne en dør, gå til neste rom, gjenta. Det finnes seks kapitler, hvert med sine egne miniatyrverdener fulle av mekanismer, bokser, symboler og skjulte brytere.
Problemet er ikke strukturen – det er energinivået. Spillet tvinger deg ofte til å klikke deg rundt i blinde, som en pikseljeger på koffeinoverdose, i stedet for å gi deg logisk tilfredsstillelse. Mange oppgaver mangler sammenheng, og flere kan løses med ren prøving og feiling. Når du til slutt får det til, føles det ikke som en triumf – bare som lettelse.
Noen ideer er derimot glimrende. I likhet med Da Vinci-serien har du et spesialverktøy – denne gangen en elektrisk “Prototype”-hanske som lar deg se og manipulere energistrømmer. Konseptet er strålende, men brukes altfor sjelden. Når det først fungerer, gir det følelsen av å bokstavelig talt styre Teslas visjoner.
Visuelt og teknisk
Estetikken er umiddelbart fengende: mørke laboratorier, glødende kobberrør, gnistrende transformatorer og støvete diagrammer – alt gir den rette steampunk-viben. Men etter noen minutter merker du svakhetene.
Teksturer er utdaterte, animasjonene hakkete, og mellomsekvensene ser ut som noe fra 2017. Til tross for åtte år med utvikling, føles det som et spill som har stått fast i tiden – ironisk nok for et spill om fremtiden.
Historisk sjarm
Det er tydelig at utviklerne har gjort research. Mange av Teslas virkelige oppfinnelser er rekonstruert med imponerende nøyaktighet, og referansene til hans vennskap med Mark Twain gir spillet et sjeldent glimt av varme.
Men når gåtene halter, tempoet stopper opp, og historien mister fokus, hjelper ikke detaljnivået. Det føles som om Blue Brain har brukt mer tid på å beundre kobberledningene enn å koble dem riktig sammen.
Konklusjon
The House of Tesla burde vært en elektrisk opplevelse – et spill som lar deg tenke som en oppfinner, føle gnisten av oppdagelse og forsvinne inn i Teslas fascinerende sinn. I stedet får vi en blanding av fine ideer, sliten teknologi og gåter som ikke helt leder strømmen dit de skal.
Blue Brain prøver å hedre en av vitenskapens største visjonærer, men ender opp med å levere et spill som føles mer som en utladet hyllest enn et inspirert eksperiment.
Fordeler
-
Stemningsfullt og troverdig 1900-tallsunivers
-
Historisk interessant med ekte figurer og oppfinnelser
-
Noen minneverdige og taktile gåter
-
Et vakkert konsept rundt Teslas elektriske visjon
Ulemper
-
For mange svake og ulogiske puslespill
-
Teknisk utdatert grafikk og animasjon
-
Uengasjerende historie og stive mellomsekvenser
-
For lite bruk av det mest spennende verktøyet – “Prototype”-hansken
